• Thanks!

    Your email was successfully sent. Your enquiry will be dealt with as soon as possible.

    error key Required fields not completed correctly.

  • open panel

Himmelens sluser åpner seg…

 

Det drypper fra himmelen på sørlandet idag. Eller, drypper er vel muligens en mild betegnelse. Det RENNER fra himmelen idag.
Startet veldig godt og varmt på Froland, da jeg forlot 1530 i ettermiddag. Hadde tilogmed mye vind i ryggen, så har gjort unna de 65 km på dagens etappe på rundt 3 og en halv time!
Når jeg kom til Kristiansand hadde jeg rukket og bli gjennomvåt, bokstavelig talt. Kunne vri opp samtlige klær, sikker på at jeg kunne fylle et 50×50 meters basseng bare med vannet i skoene.

Men tross regnet idag har jeg uansett klart å holde motet oppe, så til de grader. Det har gått fort framover, enda føttene er sliten etter en skikkelig kraftanstrengelse igår. Hadde en heller lite hyggelig skogstur, dere får lese om den senere i innlegget.
Det har faktisk vært utrolig forfriskende å sykle i regnet idag. Pga varmen tok jeg ikke engang på meg regnklær, syklet i shorts og skjorte som jeg har gjort de siste dagene.
En sinnsykt DEILIG følelse egentlig, satt på sykkelen og sang og lo for meg selv og faktisk nøt det elendige været.
Humøret er enda på topp, og nå kan nok ingenting ødelegge det.
Har desverre ikke bilder av herligheten siden det regnet for mye til at kameraet kunne brukes.
Legger ut på de siste 9 milene ned til Lindesnes i morgen, og de siste dagene har egentlig bare gått framover på lykke og fromme over at jeg faktisk snart har fullført!

Skulle i utgangspunktet ligge i telt idag, men dama i resepsjonen her på Hamresanden Camping kunne gi en våt syklist en campinghytte for to døgn, til prisen av et døgn! Snakk om reddende engel, som virkelig reddet hele helgen min. Var faktisk ikke sikker på hvor jeg skulle sove i helgen før jeg kom til Kristiansand!
Og nå har jeg leid hytte for to dager, fram til søndag. Tilogmed innlagt vann, det er ikke noe jeg har vært vant til på hyttene tidligere. Kjempestandard for en som har levd som telt og sofaturist i over 3 uker nå!
Trenger ikke mer for og ha det bra, det kan du også finne ut om du legger ut på en slik tur.

Fant forresten ut at det var butikk rett ved campingplassen, så jeg var liksågodt oppe der og kjøpte inn mat til resten av helgen.
Jeg skal kose meg, feire at jeg har fullført turen og bare spise og slappe av resten av helgen når jeg kommer tilbake fra Lindesnes i morgen. Kjøleskapet er godt fylt opp!

MAT

Biff til i morgen, og mat til en hel bataljon!

Biff til i morgen, og mat til en hel bataljon!

 Fin plass å tilbringe helgen!

Varmt og tørt!

Varmt og tørt!

Mat og bloggebordet

Mat og bloggebordet

Så var det tilbake til den lite hyggelige skogsturen jeg hadde igår. Hadde et valg mellom to veier når jeg skulle til Froland. Jeg valgte den gps’n sa var kortest, sparte hele 3 kilometer…. Kan starte med og si at;
Ja, jeg er faktisk litt mørkeredd.

Og da nevner jeg bare at det var helt mørkt og at jeg hadde ca 3 mil igjen av etappen da jeg valgte vei. Det begynte med en god klatring på rundt 100 meter hvor jeg hadde litt hus og gatelykter, fram til jeg hadde passert en stor golfbane.
Ved slutten av golfbanen var det akkurat som en mørk tunnel lagd av trær som bøyde seg over veien, jeg velger å kalle det porten til ditt verste mareritt. Etter dette hadde jeg skog på alle kanter, og veien snodde seg mellom 30 meter høye grantrær som stengte ute absolutt siste rest av lys. Det vekslet også på å gå fra 50 til 200 høydemeter, så det var en god del klatringer. Resten av de da resterende 23 kilometerne var egentlig som tatt rett ut av samtlige skrekkfilmer du har sett som inneholder skog.
Hadde små skogstjern på hver side av veien som hadde tjukk dis over seg, ikke sivilisasjon i det hele tatt og alt var bekmørkt.
Skogen lå helt inntil veien, og det eneste jeg kunne se da jeg så til venstre og høyre var svart i svart i svart, og noen lysende øyne med hvert. Av og til kunne det dukke opp en forlatt gård tett inntil veien, og kom også borti store partier med nedhugde trær som gjorde det enda mer kaldt og ekkelt.

Med 11 mil i føttene fra tidligere den dagen, og 270 mil fra resten av turen sier det seg selv at føttene allerede var gele.
Endte opp med å klatre totalt 500 høydemeter iløpet av 23 kilometer med svart skog. Kom meg gjennom skogen på en time, noe jeg ser på som rimelig kjapt. Litt redsel og mye adrenalin grunnet det kan få deg til å presse deg mye!
Om du vil kan du selv få prøve å sykle med oppakningen min når jeg kommer hjem, tror du blir å slite bare med å sykle 23 kilometer over en time bare på en flat strekke!
Har desverre ingen bilder fra skogen, da det ikke akkurat var førsteprioritet og stoppe opp og ta fram kameraet. Gikk nok kaldt nedover ryggen min fra før den timen til at jeg skulle stoppe opp og forestille meg enda mer.

 

Nok om det. Nå skal jeg for siste gang gjøre klar mat til morgendagens etappe, og for siste gang gjøre meg psykisk og fysisk klar for en ny dag med tung sykling.
Morgendagen tror jeg blir å gå veldig lett, da jeg bare har i tankene at jeg faktisk er FERDIG med turen min i morgen, og har nådd målet mitt. Har ikke gått opp for meg enda, og er veldig spent på om det går opp for meg når jeg faktisk ankommer Lindesnes.
Spent på om jeg i det hele tatt klarer å sove inatt!!

Høres i morgen, nå tar jeg kveld!

- Adrian

 

 

Leave a Comment

© 2012 Norge på langs, med Tourettes syndrom
ALT er mulig, bare du virkelig vil